Sacred Texts Bible World Bible Index Previous Next
1:1 Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud Fader og den Herre Jesus Kristus: Nåde være med eder og fred!
1:2 Vi takker alltid Gud for eder alle når vi kommer eder i hu i våre bønner,
1:3 idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn,
1:4 da vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud.
1:5 For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblandt eder for eders skyld,
1:6 og I blev efterfølgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige Ånd,
1:7 så I er blitt et forbillede for alle de troende i Makedonia og Akaia.
1:8 For fra eder har Herrens ord lydt ut; ikke bare i Makedonia og Akaia, men allesteds er eders tro på Gud kommet ut, så vi ikke trenger til å tale noget om det;
1:9 for selv forteller de om oss hvad inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud
1:10 og vente på hans Sønn fra himlene som han opvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.
2:1 For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;
2:2 men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid.
2:3 For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;
2:4 men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
2:5 For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne,
2:6 heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler;
2:7 men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,
2:8 således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære.
2:9 I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.
2:10 I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,
2:11 likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte
2:12 og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.
2:13 Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.
2:14 For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene,
2:15 som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot,
2:16 idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem!
2:17 Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn,
2:18 fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss.
2:19 For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme?
2:20 I er jo vår ære og vår glede.
3:1 Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten,
3:2 og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro,
3:3 at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;
3:4 for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet.
3:5 Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves
3:6 Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder,
3:7 så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro.
3:8 For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren.
3:9 For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn,
3:10 idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro?
3:11 Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder!
3:12 Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,
3:13 forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige!
4:1 For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri.
4:2 I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus.
4:3 For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor;
4:4 at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære,
4:5 ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud;
4:6 at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder.
4:7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
4:8 Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder.
4:9 Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre;
4:10 I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri,
4:11 og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder,
4:12 forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.
4:13 Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp.
4:14 For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham.
4:15 For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;
4:16 for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå;
4:17 derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren.
4:18 Trøst da hverandre med disse ord!
5:1 Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder;
5:2 I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.
5:3 Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly.
5:4 Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv;
5:5 for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.
5:6 La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue!
5:7 De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten;
5:8 men vi som hører dagen til, la oss være edrue, iklædd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm;
5:9 for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,
5:10 han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
5:11 Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør!
5:12 Men vi ber eder, brødre, at I skjønner på dem som arbeider iblandt eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder,
5:13 og at I holder dem overmåte høit i kjærlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre!
5:14 Og vi formaner eder, brødre, påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle!
5:15 Se til at ingen gjengjelder nogen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle
5:16 Vær alltid glade,
5:17 bed uavlatelig,
5:18 takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.
5:19 Utslukk ikke Ånden,
5:20 ringeakt ikke profetisk tale;
5:21 men prøv alt, hold fast på det gode,
5:22 avhold eder fra allslags ondt!
5:23 Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!
5:24 Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det.
5:25 Brødre, bed for oss!
5:26 Hils alle brødrene med et hellig kyss!
5:27 Jeg besverger eder ved Herren at I lar brevet bli lest for alle brødrene.
5:28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder!